onsdag 29. september 2010

På 1400 meter

Den siste uken har vært sterkt preget av en skoleutveksling med en videregående skole i Delft i Nederland. Vi har besøk av 13 nederlandske elever og 10 av våre egne er med på prosjektet. Vi har blant annet gått til Høgevarde, en turistforeningshytte på 1400 meter over havet. Der møtte vi vinteren, som kryper stadig lengre nedover fjellsidene. Mobildekningen forsvant på 1200 meter.

Det hele ble som en reise i tid. Vi vandret inn i et evig landskap av fjell, snø, og høye topper. Da vi kom opp fant elevene med en gang ut hvordan de kunne ha det hyggelig der oppe. Noen uforsket terrenget rundt, noen spilte kort, noen pratet, noen hugget ved og noen fyrte opp i ovnene. Alle hadde med mat og da en begynte å lage, fulgte de andre etter.

Noen var tidlig oppe neste morgen for å gå til den høyeste toppen, mens andre knapt var til å få opp av sengen. Noen hadde bedre klær og sko enn andre.

Det hele foregikk i en tidløs ro.

Det ser ikke ut til at fjellkompetansen er noe mindre enn den var.

Hva har dette med digitalisering å gjøre?

Forbindelsen er at vi bruker de redskaper vi har for hånden. Vi venner oss fort til nye steder og nye muligheter. Vi ser ulike muligheter og får ulikt utbytte. På mange måter orienterer vi oss i den digitale verden på samme måte som vi orienterer oss i et landskap.

Jeg skal ikke la metaforene ta overhånd.

En annen side med turen, er at den var basert på digital kommunikasjon. All informasjon om vær, føre, utstyr osv. var kommunisert digitalt. Dermed var det mulig å forberede en slik tur i Nederland.

Det handler vel om å bruke den teknologien vi har tilgjengelig på en mest fornuftig måte.

4 kommentarer:

  1. Takk for påminnelsen om at digitale hjelpemidler er så mangt, og gjør stadig nye ting mulig. Men fjellturen sjøl skal vi beholde, udigitalisert. Var sjøl på en liten jakt etter rypene tidligere i høst: fire dager uten noen som helst digital dekning. LItt rart, men fint også. Men til hundene hadde vi digitale søkere, slik at vi til enhver tid visste hvor de var...

    SvarSlett
  2. Jeg syns nesten jeg var med på fjellet da jeg leste din beskrivelse av turen - litt av en tripp når jeg sitter her på balkongen i athen med sol og 28 grader!
    De digitale hjelpemidlene er jo akkurat det:
    H J E L P E -midler. Vi omgir oss med fullt av hjelpemidler/verktøy ellers, som vi vel ikke tenker så mye på. Kanskje vi er så opptatt av å fokusere på de digitale hjelpemidlene fordi de på mange måter har revolusjonert hverdagen, men jeg tror min mormor som opplevde å få automatisert fasttelefon i huset sitt må ha opplevd det som ganske revolusjonerende også.

    SvarSlett
  3. The Global Digital Village;) Vi kommuniserer og lærer digitalt over alle landegrenser. Verden er vårt klasserom og handlingene/planleggingen mot slike prosjekter kan skje i sanntid (jmf; Huage, Lund og Vestøl; 2007)synkronet vs. asynkront. Deres behandling av begrepet digitale nettverk (som læringsarena) er glitrende lesestoff :)

    SvarSlett
  4. Muligheten for å ha kontakt med andre elever utenfor egen skole er jo ubegrenset. I Vefsn finnes det en videregående skole som har vennskapsklasse i Nairobi. Særlig spennende og artig blir det jo slik som i ditt tilfelle når elevene også kan gis mulighet til og møtes i "den virkelige verden".

    SvarSlett