onsdag 13. oktober 2010

Om plethora, memes, holus bolus, techsavvy og sånn...

Har nå lest noen flere av artiklene på engelsk i kompendiet. Litt har jeg måttet bale med en del av  begrepene, men det er ganske artig. En ting er begreper du finner i ordboka, men det gjelder ikke alle. Hva skulle vi så gjort uten nettet?

Jeg finner det enormt spennende å strekke seg mot forståelse av nye ord og begreper, og så er faktisk et annet språk en annen måte å analysere virkeligheten på. Så å møte problemstillinger på et engelsk som går  litt utover å bestille på puben, gir ny forståelse. Det er derfor all grunn til å ta bryet med å lese Lankshear & Knobel om Digital literacies - Concepts, Policies and Practices.

For meg betyr begrepsbruk mye, og jeg reagerer i utgangspunktet på bruken av ordene literacy og literacies i en norsk tekst, slik vi møter det hos Dons og andre. Men jo mer en knar på disse begrepene, jo verre blir det å finne en norsk oversettelse. Kanskje er det derfor ikke verre å brukes slike engelske begrep  enn alle de greske og latinske uttrykkene mange ikke vet at vi menger oss med. Jeg tenker på dagligdagse ord som klasse, program, skole, eksamen og alle de andre.

Men så litt til innholdet. Forfatterne fokuserer på en forståelse av literacy som literacies, altså et flertallsbegrep, og de støtter seg på en rekke andre fagfolk (innledningen til artikkelen). Erstad tar også opp denne diskursen og refererer til Paolo Freires og Donaldo Macedos beskrivelse av prosessen mot et utvidet tekstbegrep og en større grad av oppmerksomhet om vår evne til å dekode informasjon i en variasjon av ulike former, fra skrift til lyd, grafikk og bilder som reading the world (Freire og Macedo 1987).



Til og med Kunnskapsforlagets engelsk-norsk oversetter literacy som tradisjonelt begrep med lese- og skriveferdigheter, altså flertall. Lankshear og Knobel peker på mangfoldet, myriadene av digitale literacies (der sa jeg det også) som argument for å bruke nettopp flertall: "a veritable legion of digital literacy".

De viser også til styrken i å anlegge et sosiokulturelt perspektiv på literacy som praksis, samt nytten som kan vokse fram av et ekspansivt syn på digitale literacies, ferdigheter, kompetanser i institusjonell læring for å oppnå mestring og mening.

Det multimediale mangfoldet, mangfoldet i informasjon som skal presenteres og mangfoldet i kommunikasjonssituasjonene må altså gjenspeiles i det språklige begrepet, altså i flertall:

"According to this ideal, digital litteracy enables us to match the medium we use to the kind of information we are presenting and to the audience we are presenting it to." (artikkelsen p.3, NTNU-kompendiet p. 127). 

På en måte er jeg glad jeg ikke er fagforfatter, fagoversetter eller for den del læreplanforfatter som skal navigere mellom norske begreper som digital kompetanse, digitale ferdigheter (instrumentelt) digitalt verdensbilde (vitenskap eller livssyn?), grunnleggende ferdigheter and the entire Plethora of Conceptions of Digital Literacy (Lankshear og Knobel). Jeg var ihvertfall glad da jeg traff igjen våre gamle venner distribuert og situert i denne teksten...

Men artikkelen inneholder langt mer enn det jeg har omtalt, se dette innlegget som en anbefaling av en artikkel som er meget lesverdig om enn noe jobbig kanskje.   

10 kommentarer:

  1. Du ahar rett i at Knobel & Lankshear er en av tungvekterne i den anbefalte litteraturen. Takk for at du bidrar til å gjøre noe av hovedinnholdet tilgjengelig for flere gjennom din utlegning. Jeg tror flertallsformen av literacies kan anspore oss til bedre innsikt i det mangfoldet begrepet egentlig skjuler.

    Tror dette også gjelder andre, beslektede områder, for eksempel digital teknologi/teknologier. Her ser det ut til at entallsformen fremdeles er fremherskende (i alle fall i skolesammenheng), selv om begrepet dekker en hel rekke ulike teknologier og derfor er tilslørende i sin entallsform, og kanskje skygger for en god forståelse av hva vi står overfor.

    SvarSlett
  2. Anbefalingen herved mottatt :-) Det ligger så mye læring i å kunne utveksle tanker med hverandre om det vi leser her på bloggen. Vi er jo nettstudenter, og dette er vår kollokvieform. Nå skal jeg lese om holus bolus og de andre, og komme tilbake med tanker om det.
    Blir det noe minikurs i fransk forresten?

    SvarSlett
  3. Godt å se at det ikke bare er jeg som sliter litt med noen av de engelske artiklene. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært helt stø på de norske begrepene/fagtermene innenfor digital kompetanse og IKT heller. Dette er en svært utfordrende og lærerik modul for meg.

    SvarSlett
  4. Takk for anbefalingen, artikkelen var vel verdt å lese. Jeg syns faktisk ikke det norske ordet kompetanse er så verst, særlig ikke hvis vi snakker om digitale kompetanser i flertall – da kommer det fram at det handler om et mangfold. Det kommer også fram i artikkelen at entallsbruken av digital kompetanse (eks K06) er uttrykk for et syn Lankshear og Knobel omtaler som ”a narrow focus on literacy as fluent encoding and decoding” noe som i følge dem bare forsterker skillene mellom skolens verden på den ene siden og barn og unges livsverden på den andre. Bekymringsfullt!

    SvarSlett
  5. Takk for tipset om artikkel. Da vet jeg hva jeg har å gjør i aften. Når det gjelder begrepsbruk, blir det ofte vanskelig også fordi ulike fag bruker begrepene på hver sin måte. I semiotikken bruker man jo begrepene "tekst" og "lese" om alle fenomener som vi tolker, om det så er bøker, filmer, bilder, nettsider, spill eller grafisk design. Det gjør jo ikke saken lettere. Men det kan jo være en måte å gripe saken an på.

    SvarSlett
  6. Takk for anbefalinga og introduksjonen av artikkelen, eg skal prøve å slite meg gjennom denne på fredag. Eg er enig med Janne som trekker fram det norske orden kompetanse, som peiker i retning eit heilheitlig kunnskapssyn som inkluderer ei mengd kunnskap og ferdigheter.

    SvarSlett
  7. Oki doki - jeg må nok lese jeg også da. Dere andre ligger da antagelig en uke foran meg men...

    SvarSlett
  8. Nei, det trur eg faktisk ikkje for mitt vedkomande:-) Hadde som mål å lese masse litteratur denne helga, men endte opp i gode venners lag gang på gang og er nok ganske så bakpå mht den digitale verden akkurat no. Har forresten funne ein annan blogg på kurset vår som er veldig bra, den er skrive av Hege Alice. På grunn av noke krøll med formateringa her får eg ikkje lagt til ein link (har sjølvsagt ingenting med min digitale kompetanse å gjere:-), så skriv inn heile adressen her: http://hegealice.blogspot.com/

    SvarSlett
  9. Jeg tror vi alle nå lever litt under de gode hensikters tyranni. Vi gjør alle en god jobb og har et hovedfokus på det. Så har vi neste hovedfokus på våre ulike privatsituasjoner, ektefeller, samboere, kjærester, venner, barn, barnebarn, katter etc etc å ivareta.

    Så skal vi også ha fokus på studiet. For å rydde unna må jeg si at alle dårlige samvittigheter og skulle ha gjort'er må vi i alle fall legge bort som unødige energivampyrer.

    Husk følgende: vi leser, reflekterer,skriver, leser osv, vi er ganske imponerende og kommer til å greie dette.

    Jeg dro rett fra jobben fredag ettermiddag til klassefest for min egen 7.klasse fra 1960 (50 årsjubileum, var i geburtsdag lørdag med en med rundt tall og i ungdomsselskap i ettermiddag. Men prøver å dra med meg refleksjoner fra alle miljøene og tenker at situasjonen faktisk er hyperkompleks mht hva vi skal fikse akkurat nå.

    Men: fatt mot, ta dette som en peptalk så kommer vi videre.

    Har lest artiklene om spill og kommer tilbake med en refleksjon rundt "Det tredje rom" som jeg syntes var veldig oppkvikkende.

    SvarSlett
  10. Gode ord. En peptalk som sikkert gjelder de fleste av oss. :o)

    SvarSlett