lørdag 2. oktober 2010

All that is solid

Etter å ha lest de siste innleggene til Janne og Sverre, slår det meg at digitaliseringen harmonerer godt med tankene om modernitet. Jeg nevnte i en kommentar til Jannes innlegg en bok av Marshall Berman om erfaringen med moderniteten. Den har tittelen "All that is solid melts into air". En moderne verden er ikke stabil, men i bevegelse. vi må forholde oss til stadig nye tanker og redskaper.
Men har verden noen gang vært stabil? Om vi går tilbake til middelalderen, eller 1700-tallet, så var verden full av katastrofer og uforklarlige ulykker. Folk levede en hårsbredd fra undergangen - slik mange fortsatt har det rundt i verden. Det skal ingen ting til før det hele bryter sammen.
Kan vi se den gamle samfunnsstrukturen som et ønske om å skape stabilitet og trygghet i en usikker verden, snarere enn et uttrykk for at verden faktisk var stabil?
Er moderniteten et uttrykk for at vi er kommet til et så høyt nivå av velstand og trygghet at vi tør å se endringene og usikkerheten i øynene?

Jeg vet ikke.

Når IKT har fått et så sterkt grep på vår bevissthet, må det være mer enn at det er praktisk og morsomt. Det må være at det treffer noe grunnleggende i vår måte å tenke på.

5 kommentarer:

  1. Skulle gjerne visst litt mer om hva du tenker om modernitet og digitalisering. Den digitalisert verden kunne også assosieres med det postmoderne samfunnets atomiserte og "senterløse", hyperkomplekse samfunn (jfr Quortrup. Men modernitet og postmodernitet er ikke entydige begreper.

    SvarSlett
  2. En ting til: det slo meg at det kan ligge en indirekte referanse til Shakespeares Hamlet (Act I, scene ii) i tittelen All that is solid melts into air: "Oh that this too, too solid flesh would melt": http://www.youtube.com/watch?v=0kOeCahcVzQ

    SvarSlett
  3. "vi må forholde oss til stadig nye tanker og redskaper."

    Slik har det alltid vært og en (morsom) påminnelse om dette finner vi her:

    http://www.youtube.com/watch?v=KiOxZ5uJyyE

    SvarSlett
  4. Men er ikke all denne tilsynelatende ustabiliteten bare et resultat av at de digitale verktøyene lar de mange stemmene komme til overflaten? Det politiske systemet er åpent for at alt kringkastes, og bare i lille Norge --- eller for å være mer konkret, bare i et lite klasserom er det kanskje 30 stemmer som ønsker å skyve utviklingen i sin retning. Og vi ønsker vel dette ut fra et håp om større kreativitet; det skaper jo både en mer morsom og kunstnerisk hverdag - samtidig som det åpner for økt konkurranseevne overfor utlandet.

    SvarSlett
  5. Når du skriver at digitaliseringen harmonerer med modernitet lurer jeg på om du egentlig mener postmodernitet???
    For min del har Qvortrups artikkel om vårt hyperkomplekse samfunn vært til stor hjelp - nå syns jeg at jeg ser alt tydeligere :-)
    Det postmoderne samfunnet kjennetegnes ifølge ham av "fravær af lighed med det velkendte". Jeg tror digitalisering treffer oss akkurat der: i den hypre hyperkomplekse og mange-sentrerte tilværelsen vår. Litt sånn åttearmet blekksprutfølelse.

    SvarSlett