Så har også jeg lest artikkelen til Lankshear og Knobel.
Absolutt interessant. De beskriver ulike typer ferdigheter og argumenterer for at det ikke er en enkelt ferdighet. De kritiserer også sertifisering i digital kompetanse, som gjerne har et teknisk-operativt preg. Mens de understreker at digital kompetanse er mange ulike ferdigheter. Det gjelder både å kunne det tekniske, det operative, å kunne orientere seg og å kunne uttrykke noe.
Mye er allerede kommentert her og andre steder.
Forfatterne kritiserer at vi har sett på begrepet digital literacy i en rent tekstlig sammenheng og kanskje oversett andre digitale ferdigheter. Jeg synes vel at de faller litt i den samme fellen selv. De antyder andre muligheter, men jeg synes de kunne ha understrektet variasjonen mer.
De er mest inne på tanken når de kommenterer forskningen til Gee.
Det er mulig jeg reagerer siden jeg underviser i fag der de digitale ferdighetene er størst i arbeid av ikke-tekstlig art, som video, lyd- og billedredigering.
De kommer også inn på at de kløfter vi har i tradisjonell kunnskapstilegning gjør seg gjeldende innefor digital kompetanse (s 132). Slik blir de sosiale forskjellene videreført inn i det digitale samfunnet. Det minner meg om det vi i medier og kommunikasjon kaller Matteussyndromet, etter Matteus 25.29: "For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. men den som ikke har, skal bli fratett selv det han har". De brukes til å beskrive hvordan informasjonskløfter har en tendens til å øke. De som har kunnskap skaffer seg stadig mer kunnskap. De som henger igjen blir bare mer og mer akterutseilt. Det er interessant og litt nedslående, at de ser tendenser til det samme innen digital kompetanse og at informasjonskløften der faller sammen med den man ser ellers i samfunnet.
Etter litt om og men tror jeg at et norsk begrep som dekker tilstrekkelig mye av det de legger vekt på er ”Digitale ferdigheter” eller ”digital kompetanse”, evt ”digitale kompetanser”. Selv ville jeg gå for begrepet ”Digitale ferdigheter”. Det tar høyde for at det ikke er en ferdighet, men flere. Dessuten gir det sterkere assosiasjoner til praktisk anvendt og operativ kunnskap. Om man skal gå for en flertallsform, synes jeg også ferdigheter høres mer naturlig ut enn kompetanser – men akkurat det er en smakssak. På engelsk ville jeg faktisk ha foretrukket "Digital skills" fremfor "Digital literacies".
Min oppfatning er at begrepet 'ferdigheter' peker mer mot fysisk/motoriske operasjoner enn 'kompetanser'. 'Kompetanser' innebærer, slik jeg ser det, også de sosiale og intellektuelle nivåene av å kunne utføre noe. Det er det samme med de engelske begrepene: 'skill' betyr 'ability or dexterity that comes from training or practice', 'literacy' betyr 'the state of being literate = 'educated and cultured' - altså noe som innebærer bruk av intellektet. (kilde: Webster's Dictionary)
SvarSlettNår vi, og Lankshear og Knobel, snakker om 'digital literacies' (digitale kompetanser) er det nettopp det det handler om: både å kunne anvende operativ kunnskap og å kunne lese, tolke, analysere og vurdere multimediale tekster.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDette var interessant lesning. Eg trur kanskje eg eg enig med Janne. Eg meiner kompetanse er meir heilheitlig samtidig som det inneber at teori og praksis blir integrert, mens ferdigheter er kun praktisk. Litt som at kunnskap kun er teoritisk. Kanskje ferdigheter og teori møtes i kompetansebegrepet?
SvarSlettForresten, innlegget blei fjerna fordi eg hadde gløymt eit ord som gjorde heile greia meiningslaus og eg sit på ein gammal PC heime som hengte seg opp så eg fekk ikkje redigert kommentaren min. Ha ein fortsatt fin søndagskveld.
SvarSlettTja. Jeg vill fortsatt holde en knapp på ferdighet og skill, som i eksemplene fra Kunnskapsforlagets ordbok:
SvarSlettit´s a very specielised skill to deal with burns.
og
skill at writing. (penneførhet).
Det peker, så vidt jeg kan se, ut over det rent tekniske og inn på forståelse.
Det blir vel mest et spørsmål om hva vi legger i de ulike ordene.
Hva dekker best evnene til å tilegne seg et variert sett av informasjon og bruke dem til å skape noe eget og selvstendig?
Diskusjonen om kunnskapsformer blir tatt opp veldig interessant i Bernt Gustavssons bok "Kunnskapsfilosofi", der han deler kunnskap opp i:
1. Teoretisk-vitenskapelig kunnskap - episteme.
2. Prakitsk- produktiv kunnskap - techne
3. Kunnskap som praktisk klokhet- fronesis.