søndag 7. november 2010

Fra input til output del 2

Fra annen halvdel av 1980-åra var jeg ansatt på Hartvig Nissens skole, en sentrumsskole i Oslo. En dag ble det levert noe grensesprengende til skolen, en telefaxmaskin. Den var så viktig og verdifull at den ble satt opp på rektors kontor. Med telefaxen ble det mulig å kommunisere med omverdenen slik at du kunne komme videre med saksbehandling samme dag dersom du trengte opplysninger eller dokumenter fra skoleetaten, departementet eller den øvrige omverden. Nå er faxen stuet bort eller integrert i kopiløsninger der den ikke lenger er like oppsiktsvekkende.
Det er lett å smile over en teknologisk hendelse som liggere drøye 20 år tilbake. Men hvordan ser det ut 20 år fram i tid? Status i dag er på mange skoler at utfordringen ikke først og fremst er på infrastrukturen. Ledelse i dag og framover må likevel omfatte å sørge for prioritering av nødvendig ressurstildeling til vedlikehold av nåværende situasjon samtidig som det settes av midler til fornyelse. Dette må skje lokalt på den enkelte skole og hos skoleeier.
Mange skoler har passert fra første til annen orden hva gjelder de digitale ledelsesutfordringene. Fokus er ikke på å øke antall PCer, det er over på bruken av IKT. Ivar Frønes påpekte allerede i 2002 at de digitale sosiale skillene endret seg fra å gjelde tilgang til å gjelde kompetanse for anvendelse (Frønes 2002).  Det må likevel poengteres at ledelsen i skolen må sørge for at kvaliteten i  infra-strukturen kontinuerlig overvåkes og utvikles av tilstrekkelig og kompetent personale.
Ved egen skole har vi gode erfaringer med å prioritere å bruke ressurser på service. Elever og ansatte henvender seg til et IKT-servicesenter som ble er etablert for 3 år siden. Sentret sørger for superrask utlevering av elevmaskiner ved skolestart og gir rask assistanse ved tekniske problemer. På personalsiden er det dekket av 2 ansatte i til sammen 1,6 stillinger. I tillegg har vi to lærlinger som bakker opp servicearbeidet.
Bedriftsøkonomisk tenker jeg at velfungerende servicetjenester på IKT er god bruk av skolens ressurser. I tidligere tider har jeg erfaring for dårlig ressursbruk når pedagogisk personale må bruke mye av sin tid og energi på problemer av første orden, plunder og heft, når vi egentlig er kommet til problemstillinger av annen orden, pedagogisk bruk.  
Skolens formelle ledelse skal heller ikke ha et hovedfokus på brannslokking på dette feltet. Men det er viktig at vi har et våkent blikk for at ressursene til teknisk infrastruktur og bemanning er tilstrek-kelige. Dette er kanskje selvsagt, men ikke nødvendigvis når en ser seg litt om i skolenorge eller i verden. I Frankrike, et land med tradisjon for teknologi, må læreren ta med sin private PC med tilhørende problematikk dersom han ønsker å bruke den i klasserom, som ofte både er uten en tråd eller er uten noe trådløst.
Selv om dette kanskje er elementært, ønsker jeg å forankre mitt syn i Ola Erstads skisse over betingelser for en digitalt kompetent skole i Digital kompetanse i skolen, s. 175 (Erstad 2010). Optimal infrastruktur er en av de sju betingelsene han beskriver.
Vår skoles IKT-plan er integrert i skolens virksomhetsplan som revideres hvert år. Fra dette modulstudiet vil jeg i tillegg til Erstad bl.a. også ta med meg kartleggingsverktøyet Skolementor som et konkret strategiverktøy for å styrke skolens utviklingsplaner og strategier. Du finnet det her: http://skolementor.no/

3 kommentarer:

  1. Vi ligger vel nokså likt i løypa hos oss. Vi fikk bærbare maskiner til alle elever ved oppstarten av forrige skoleår. Vi har dessuten den kompliserende faktor at elevene på medier og kommunikasjon bruker Mac, mens de øvrige bruker PC. Vi har nå to ansatte på IKT-avdelingen og to lærligner. Siden i høst har vi bygget opp et kontor der de er samlokalisert med utlån av utstyr for MK. Dermed kan de betjene beggge dele. For øyeblikket implementerer vi et utlånssystem for utstyret på MK som skal fungere. Dette har vært en lang historie, med mange løsnigner som ikke fungerte. Infrastrukturen er en kritsk faktor, både at det fungerer teknisk og at folk oppelver servicen som god. Jeg er helt enig i at det er riktig prioritering å ha en godt fungerende IKT-avdeling og dermed unngå brannslukking.

    SvarSlett
  2. Hos oss bruker alle Mac og dette forenkler også dagene for IKT-avdelingen med kun ett system å forholde seg til.

    Så får det heller være at jeg må ha Parallels desktop på Mac'en for å kunne bruke timeplanprogrammet... Markedet er ikke stort nok osv osv..

    SvarSlett
  3. Hadde det vært så vel at det temaet du tar opp var elementært. Vi har ikke brukt mye tid på det i denne modulen, men som du selv påpeker, er dette en grunnleggende forutsetning for god pedagogisk integrering av teknologien.

    Og så er jeg spent på om jeg får inn denne kommentaren. Den foregående, som handlet omat jeg synes ditt bilde (i forrige innlegg) på skoleledelse i krysspress mellom fortid og framtid (slik jeg tolket det), var interessant. For i krysningspunktet mellom fortid og framtid ligger det flyktige nå'et - med stort handlingsrom. Og så har jeg et lønnlig håp om at vi kanskej har bidratt til å utvidet perspektivet på dette handlingsrommet - og dermed selve handlingsrommet - i denne modulen.

    SvarSlett