Vi prøver å samle noen tråder i avslutningen av løpet. Vi har vært innom en rekke temaer både på egen blogg og på andres. Vi har sett på begrepene digital kompetanse og det engelske "Digital literacies". Vi ha rvært innom spill, ulike erfaringer, Hegel dialektikk osv.
Det er noen hovedretnigner som jeg føler at nå peker seg ut for eventuelt videre arbeid met materialet: Digital dannelse (jfr. Krumsvik 2007 s. 254 ff), digital kompetanse (Erstad 2010 s. 93 ff), situert læring (Krumsvik 2007 s. 194 ff). Det tredje elementet er den digitalt kompetente skolen (Erstad 2010 s. 160 ff).
Disse elementene er nøye forbundet. Den digitalt kompetente skolen kan skape en læringsarena for digital dannelse og situert læring. Modellen på side 169 hos Erstad viser hvor skolelederens utfordring ligger. Skolen skal være både utviklingsorientert og systematisk i sitt arbeid. Det vi har sett litt for mye av på mine kanter av landet, er at skoleeier er utviklingsorientert men usystematisk, slik at vi har hatt en typisk pendelskole. Det som var veldig viktig for syv år siden, er nå ikke vikitg i det hele tatt. Samtidig er kollegiene ofte systematiske men med en sterk motsatnd mot læring.
Om vi klarer å arbiede systematisk og utviklingsorientert, vil vi kunne bruke ressursene på en fornuftig måte. Da blir vi "Skolen med nye handlingsrom". Så enkelt og så vanskelig.
det er en endringsprosess og en revolusjon vi går gjennom.
Et stykke ut i prosessen diskuterte vi modernisme og postmodernisme og i den forbindelse plukket jeg frem Det kommunistiske manifest fra 1848. Et avsnitt jeg synes ser meget relevant for vår egn tid limer jeg inn her (tiden tillater ikke en formfullendt oversettelse):
The bourgeoisie cannot exist without constantly revolutionizing the instruments of production, and thereby the relations of production, and with them the whole relations of society. Conservation of the old modes of production in unaltered form, was, on the contrary, the first condition of existence for all earlier industrial classes. Constant revolutionizing of production, uninterrupted disturbance of all social conditions, everlasting uncertainty and agitation distinguish the bourgeois epoch from all earlier ones. All fixed, fast frozen relations, with their train of ancient and venerable prejudices and opinions, are swept away, all new-formed ones become antiquated before they can ossify. All that is solid melts into air, all that is holy is profaned, and man is at last compelled to face with sober senses his real condition of life and his relations with his kind.
The need of a constantly expanding market for its products chases the bourgeoisie over the entire surface of the globe. It must nestle everywhere, settle everywhere, establish connections everywhere. (Marx, K & Engels, F. 1848)
Jeg synes dette i høyeste grad er relevant for den endring vi lever i. Den er en revolusjon, der alt er i flyt. Spørsmålet er om det er en endring slik den i Leoparden av Lampedusa. "Alt må forandres for at alt skal bli som før".
Slik jeg opplever det her og nå, så blir alt forandret, men det kommer ikke til å bli som før.
Mens den digitalt kompetente skolen er ledelsens utfordring, så er det andre sider ved dette problemkomplekset som lærerkollegiet i høyeste grad må ta ansvar for, nemlig digital kompetanse og digital dannelse. Man må holde seg oppdatert hele tiden.
Den situerte læringen er skolens gamle følgesvenn. Da Borgerskolen i Christiania ble opprettet i 1808, var det nettop for å gjøre skolen tidmessig og moderne. De ville trekke samtiden og det dagsaktielle inn i skolen. Det samme ligger bak arbeidsskolen fra mellomkrigstiden. Vi kan på magne måter se skolehistorien som en kamp mellom det dagsaktuelle og elfenbenstårnet. IKT gir oss et redskap der vi kan trekke det dagsaktuelle inn i skolen på en helt annen måte enn før. Dette er den store pedagogiske utfordringen.
Som sagt, disse elementene henger sammen og en fordypning i denne probleamtikken krever et større arbeid enn vi får gjort før kirkeklokkene ringer førstkommende søndag.
JEg sitter med en følelse av at trådene begynner å samle seg.
Flott innlegg. Ser vi har studert og lest mykje av det samme,og kan sei meg einig med konklusjonane dine. Eg øvesette manifestet med google translate. Det ble eit "tungt" språk, men det seie noke om mogligheitane vi har i dag. Eit tastetrykk eller to så har du Det kommunistiske manifest fra 1848 øvesett frå engelsk til norsk..Lykke til med oppgåva.
SvarSlettTakk for ei interessant og reflektert oppsummering! Støtter deg i at IKT gir oss eit redskap til å trekke det dagsaktuell inn i skulen på ein heilt annan måte enn før og at og at i korleis ein skal gjere dette ligg den store pedagogiske utfordringa.
SvarSlettEn god følelse, dette, når trådene begynner å løpe sammen og man ser sammenhenger man ikke så tidligere.
SvarSlettMorsomt med Manifestet! Og mer aktuelt enn man skulle tro når man leser all litteraturen hvis idegrunnlaag ble skapt av den gamle mester med det store skjegget. Men Marx nevnes sjelden ved navn.