Michaels oppsummering av bloggedialogen vår gjør det unødvendig å gjøre det samme om igjen hvis man ikke tenker man vil gjøre det bedre. Det gjør jeg ikke. Så tenker jeg likevel at noe skulle man likevel sagt, kommentert eller tilføyd. Se derfor ikke bort fra at det ennå kommer en og annen snutt fra meg, spesielt ettersom Kjell Atle har sagt at fredag kveld betyr søndag kveld i disse innleveringstider. På spansk kalles det Postdata når alt er sagt, men noe mer likevel blir sagt (talk and chalk-skolen er en solid tradisjon).
Etter min oppsummering av Schaffers artikkel om spillbasert læring (se NTNU-kompendiet), ble jeg utfordret av Kjell Atle til å drøfte og gi uttrykk for eget syn, spesielt med utgangspunkt i at dette er massivt innført i skoler i Skottland. Jeg begynte med å utfordre kontakter i Glasgow fra det tidligere comeniusprosjektet "One spirit - many languages". Til nå har jeg ikke fått tilbakemeldinger tril tross for kontakt på Face'en, men jeg regner med at denne bloggen lever videre også etetr 12.11.2010, så jeg ser det slik at vi er i prosess.
Jeg ser bruk av spill i flere perspektiv, det første er å se muligheter til læring som skolen må være åpen for. Skoleledelsen må som ellers gå foran ift å følge med i ny virkelighet, inspirere andre til å se disse mulighetene , være pådriver og sunt kritisk. Digital ledelse er i denne forstand ikke annerledes enn ledelse, men tenderer kanskje mot kriseledelse i forbindelse med at skiller i verdisyn, menneskesyn, roller og arbeidsformer kommer tydelig til overflaten.
Så er vi verken i politikken eller ukritiske i den posisjon vi er som ledere. For vi er i posisjon. I skvis, eller som jeg velger å se det i valg, mellom nytt og gammelt, mellom realistisk og urealistisk, mellom skole og andre rom i samfunnet. "Den som har vettet, får bruke det". Det er selvsagt at spill - som før de ble digitale - er en stor ressurs og at elevers kompetanse i å bruke dem trolig er en underforbrukt ressurs i skolen og mellom skolen og andre rom rundt oss.
Så er vi verken i politikken eller ukritiske i den posisjon vi er som ledere. For vi er i posisjon. I skvis, eller som jeg velger å se det i valg, mellom nytt og gammelt, mellom realistisk og urealistisk, mellom skole og andre rom i samfunnet. "Den som har vettet, får bruke det". Det er selvsagt at spill - som før de ble digitale - er en stor ressurs og at elevers kompetanse i å bruke dem trolig er en underforbrukt ressurs i skolen og mellom skolen og andre rom rundt oss.
I mangel av innspill fra skotske venner har jeg søkt litt. det er da interessant at skottene har vedtatt at hele landet skal bli smartere, et vedtak etter vårt hjerte? Kanskje noe for oss også? Se bare her:
Smarter Scotland:
Smarter Scotland:
"The vibrant and dynamic world of the computer game and its impacts on learning and teaching in Scottish schools is an area of development that Learning and Teaching Scotland is committed to exploring, promoting and developing further. LTS wants to create opportunities and frameworks to explore how game based learning can impact positively on teaching and learning."
Sitert fra nettstedet http://www.ltscotland.org.uk/usingglowandict/gamesbasedlearning/about/aboutgamebasedlearning.asp
Mosse Jørgensen, første leder for Forsøksgymnaset i Oslo, brukte begrepet høstmoten om det vår egen Michael Hopstock med støtte i andre beskriver som karakteristisk for pendelskolen som er med på alt, men egentlig ingenting over tid. For Mosse Jørgensen ble det slik at høstmotens korte og lange skjørtelengder forsvant inn i ett eller annet delta der man ikke hørte mer til dem. Vasco da Gama visste ikke hvor han skulle, hvor han var eller hvor han hadde vært. Det virker da klokt at skolelederen har en noe bredere plattform å bygge skolen på enn spillbasen.
Slik blir det litt for meg samtidig som jeg tror på spillene som en underforbrukt og helt sikkert spennende ressurs både i klasserommet, i "det tredje rom" og spesielt i balansen mellom rommene. framfor alt tror jeg på ungdoms spillkompetanse som overførbar. Så bevare meg vel for Moral panics and myths om faren ved alt nytt som kan føre oss ut i teselskapsbevegelser og lignende.
Videre refleksjoner overlater jeg til tre følgere hentet fra mitt hjørne av verden:tomidtb sa...
Videre refleksjoner overlater jeg til tre følgere hentet fra mitt hjørne av verden:tomidtb sa...
- "Det er klart man kan lære av spill. I framtida blir det kanskje også det fjerde, det femte og det sjette rommet. Hva fins i dem?"
- kirsle skriv:Interessant, Sverre! Har prøvd å lese med spørjande haldning. Nokre kommentarar etter ei slik lesing: 1. Eg likar omgrepet "Det 3. romet", men er ikkje med på eit tydeleg skilje mellom det og uformell læring. I dag er sosiale medier ein viktig del av det 3. romet, dvs læring gjennom deling og dialog. Som regel er den uformell, men den kan også vere formell. 2. Kvifor er ikkje "commercial games" med i "Det 3. romet"? Eg trur læringseffekten av desse spela er undervurdert, særleg gjeld det utvikling av evne til samarbeid, strategisk tenking, reaksjonsevne, multitasking osv. 3. Ibsen som ebok ville eg ikkje plassere i "Det 3. romet". Det er same teksten som på papir,som ein les frå venstre til høgre, men brettet har nokre tilleggsfunksjonar. Det er nok ikkje mange år til Ibsen som ebok er ein del av formell læring, viss han framleis er aktuell å lese. 4. Drammensbiblioteket er eit innovativt bibliotek når det gjeld spel. Dei låner ut spel, arrangerer "Spillnatt" for ungdom og sidestiller spelkulturen med andre kulturelle uttrykk. På konferansen Ung 3.0, som presenterer nye ungdomsmedier, var ein av USAs store spelguruar foredragshaldar i 2009 med foredraget: "Games in the Library". Han røska godt opp i haldningar til sånne som meg, som aldri har vore interessert i spel..verken ludo og yatzy. :
- davidpwoodhouse sa...Mye interessant her Sverre. Det er klart at vi lærere bør utnytte det tredje rommet mer enn vi gjør. Det å sette seg inn i elevenes "spille hverdag" (og medier hverdag) osv har mye å si for den dialogen vi trenger å opprette med dem for å gjøre en god jobb. Jo mere vi forstår om de utfordringene som elevene selv oppsøker, jo mer vi kan tilpasse våres undervisning og lederrollen i klasserommet. Når det gjelder spill som læringsmetoder, så er det klart at både spill som allerede eksisterer og spill som evt blir lagd for å lære bort enkelte fag kan og vil bli et veldig viktig redskap. Utfordringer kan være: 1) Å være sikker på at spillene har bra nok overføringsverdi. Dvs at elevene kan anvende det de lærer i de oppgaver o.l. som brukes til å vurdere dem på (eller kanskje de kan vurderes i framtiden ut i fra prestasjoner i et spill???) 2) Å ikke "ødelegge" det "tredje rommet". Ut i fra det jeg kan tolke, er et av de styrkene til det tredje rommet er at det er et tredje rom som ikke er skolen eller hjemme. Hvis vi ta eierskap av det i skolen, da er ikke det et tredje rom lenger, og skal kanskje da mister noe av det som gjorde de spennende til å begynne med. Takk for at jeg fikk lese dette. It will stop me from ossifying!
- Mer kommer!
Ja. Det blir nok en av konklusjonene vi kan trekke. Spill er for lite brukt. Mange kommersielle spill har mer læring enn det vi ser ved første øyekast.
SvarSlettDesstuen er det ting vi kan lage som ikke nødvendigvis er spill, men som trigger noen av de samme interssene. Jeg lagde i fjor en multiple choice-oppgave av en del repetisjonsstoff i samfunnsfag. Overhodet ikke avansert på noen måte. Men jeg så at elevene likte veldig godt å jobbe med den. De brukte mer tid og enrgi på den enn jeg hadde forestilt meg. Ejg tror den trigget konkurranseinstinktet og at selvrettingen i seg selv var en motivasjonsfaktor. Etter det har jeg lags slike oppgaver ganske ofte. Jeg ser at det ligger mye mer læring i dem enn jeg elelrs haddde trodd.