ved levering

De tradisjonelle julefortellingene er bygget opp slik at de starter med uro og den øker på etterhvert som man nærmer seg julaften og fortsatt ikke har det hele klart. Etter et høydepunkt av dramatikk, kaos osv. så falle det hele på plass. Det er ulike variasjoner, men mønsteret kjenner vi alle - om ikke annet enn fra julenummeret av Donald Duck. En av mine favoritter er den franske filmen Un conte de noël (en julefortelling) av Arnaud Despechin fra 2008. Om den slutter med forsoning eller resignasjon, er ikke helt godt å si, for det er to tanker som kan gli over i hverandre.

På samme måte forløper en oppgaveskriving seg. Man går gjennom en prosess og kommer frem til et resultat. I denne oppgaven har det forløpt litt annerledes, siden prosessen har vært så synlig, mens resultatet ligger litt mer i det diffuse. Likevel, så er vi kommet frem til noe og vi ser nå at arbeidet er kommet frem til et mål. Vi har trukket noen linjer og lagt et grunnlag for videre arbeid. I dette øyeblikk er vel noen i den mest hektiske fasen, mens andre akkurat er forbi den. Astrid Søgnen, skolesjef i Oslo, sier at det er tre typer hastesaker:

Haster

Haster veldig

Haster ikke lenger

Og når vi på den ene elelr annen måte er kommet inn i tredje fase, fornøyd eller ei. Så blir det litt som når julen definitivt er et faktum. Plutselig ser vi alt med ganske andre øyne.

Sneen begynner å legge seg i Asker. Den har allerede lagt seeg i Heggedal og det passer så velsignet godt med denne fasen. Jeg vil derfor glede leserne med et dikt:

Der er ingenting i verden så stille som sne,

når den sagte gennem luften daler,

dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.


Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Helge Rode 1896