tirsdag 14. september 2010

Er det verdt pengene?

Er computere verdt pengene?
Dette spør Cuban i sin artikkel. Den trekker frem flere spørsmål. Det ene er om man kan sette innføring av ny teknologi inn en ren nytte-kostnad-analyse. Hvis vi gjør det, er ikke nødvendigvis innføring av IT en faktor som gjør at elevene blir flinkere i matte eller norsk. Hvorfor ikke, synes jeg er litt vanskelig å forstå, men flere undersøkelser viser det.

Det blir også et spørsmål om hva vi ønsker å bruke IT til. han drøfter to ulike målsetninger:
1. Høyere produktivitet gjennom bedre undervisning og læring
2. En mer læringsvennlig og elevsentrert innfallsvinkel.
Disse målsetningene er ikke nødvendigvis sammenfallende. Man kan også godt innføre It uten å få til noen av dem. Det ser i stor grad ut til å være tilfelle. Mange lærere fortsetter som før, samme metoder og samme resultater. Artikkelen er fra 2001, men problematikken er nok fortsatt aktuell.
Han peker på to mulige utviklingslinjer. Den en ene kaller han the slow-revolution explanation - den langsomme revolusjons forklaring. Den går ut på at en utvikling vil gå langsomt og bare man tar tiden til hjelp, vil lærerene bli flinkere til å utnytte teknologien. Man må da sørge for at teknologien blir tilgjengelig. Denne teorien harmonerer godt med vanlig diffusjonsteori. En nyvinning vil først spre seg til noen pionerer, så til tidlige brukere, sene brukere osv. Denne kan vi følge i spredning av alt fra radio til frysebokser. Til slutt vil de aller fleste ta teknologien i bruk.

Dette er den mest optimistiske teorien. - det går seg nok til.

Den andre han setter opp er den forklaringen han kaller the history-and-context explanation - Historie og kontekst- forkalringen. den går ut på at visse institusjoner har så mye tyngde i sin egen praksis, at de kun vil endre seg om man forandrer dem helt grunnleggenede. Ut fra denne tankegangen vil skolen kun ta ny teknologi til sitt brust om man rister den riktig godt. Det vil si at man trenger nye læreplaner, nye regelverk og grunnleggende endringer og skolens drift. man må lage dataprogrammer som er beregnet på skole og sørge for en skikkelig support. man må også se på hva slags miljø elevene kommer fra.

uten radikale endringer i pedagogisk praksis, spiller det ingen rolle om man kaster penger på den teknologiske siden.

Dette er den teorien som krever mest av myndighetene.

Det er også den teorien som appellerer mest til en aktivistisk politikk. Det er også den tanken som ser ut til å ha preget norsk skolepolitikk. Vi har nye læreplaner, tunge investeringer og pålegg om bruk. rammeverket er på plass, men spørsmålet er om vi vil se resultater. Dette spørsmålet tror ejg også vi kan snu rundt: resultatene vil komme, men vil vi se på de rette stedene? Vil vi fange dem opp og være i stand til å måle dem?

Det kan være at den teknologiske utviklingen er blitt litt usynlig i den genreelle skoledebatten.

da teknologien ble innført mente mange at den kunne bryte ned skilllene mellom de aldersbestemte klassene og skape et tverrfaglig miljø. Man kunne få en aktiv, prosjektorientert og dristig skole. men disse tankene ble så fortrengt av tanken om testing og akademisk ansvar for resultater (accountablity). Cuban drøfter om dette er en utvikling som trekker en annen vei, enn den som den teknologiske utviklingen innbyr til. han peker på at det har vært minimal nyskapning innen universitetspedagogikken.

Samtidig peker han på at når lærere selv deltar i utvikling av programmer og bruk av data, blir resultatene større enn de selv hadde forestilt seg. Han viser til et omfattende orsjekt i Berkley, California. Innføring av IT førte til en mer elevsentrert undervisning. Elevene ble mer teknisk skolerte, interesserte i skolen og de samarbeidet bedre.

På den annen side peker han på at mange som ivrer for teknologi i skolen har sett det i litt snevert perspektiv. teknologi er bra og om det ikke virker, blir svaret mer teknologi.

En problematikk de ser bort fra er at læring går i en utviklingskjede:
Informasjon > kunnskap > visdom.
Når man har gleden av å finne mye ny informasjon, kommer man kanskje aldri til de to neste leddene i kjeden. Da trengs kritisk årvåkenhet, tenkning og dømmekraft. Dette kan vi ikke erstatte med raskt innsamlede fakta.
Jeg ser på dette som den viktigste delen av artikkelen. Den går til kjernen av hva vi driver med, både med og uten teknologi. Dette er en prosess som krever at vi arbieder med ting over tid, både bevisst og underbevisst. Dette blir også tatt opp i en bok av Nicholas Carr: The shallows: What the Internet is Doing to Our Brains. Han skriver at det er bare ved å lagre data dypt i hjernen at vi er i stand til å skape nye ideer. Ingen sammenrasking av informasjon kan kompensere for denne langsomme kreativite bearbeidelse av tanken. Cuban kommer bare så vidt inn på denne problematikken - dessværre.

Han kommer tilbake til de ulike syn på hva skolen skal være. På den ene siden et sted der elever kan utvikle sosiale ferdigheter og evne til samarbeid. De skal danne grunnlaget for å bli aktive deltakere i et demokrati, det vi i gamle dager kalte gangs menneske. I en slik skole mener han at teknologi vil fremme målene.

Han peker på at i dag er skolene mye fokusert på standardisert pensum og tester. I en slik skole blir arbgumentasjonen for IT ganske grunn. han mener at vår tids skolereformer har glemt av skolens oppgave med å skape sosial kapital og demokratiske borgere.

Det er denne, i hans øyne, forfeilede retning, som fører til det noe provokative forlsaget at man bør innføre en prøvestans for all investering i IT. Den avsluttende delen av artikkelen er en drøfting av prioriteringer. Han skriver at når man velger teknologi, er det andre ting man velger bort. man bør derfor stille seg spørsmålet ved investering:

I hvilken hensikt?


Han peker da på andre viktige investeringer, som mindre klasser, oppsning av skolebygninger og mer nyskapning. han peker på en situasjon vi kan komme i, nemlig at hver elev har sin egen PC, men likevel gjør vi ting akkurat som før.

Det er jo noe vi kan kjenne osss igjen i.

han kommer så tilbake til at vi må gå inn i de grunnleggende endringene for at skolen skal gå fremover. Han er redd det ikke vil skje. Så langt Cuban.

Jeg skal ikke spå om fremtiden. Det er fristende å tenke at "så får vi håpe at folk i fremtiden vil oppføre seg mer fornuftig". Men jeg skal ikke gjøre det. Jeg vil heller trekke inn en litterær genre som merkelig få interessserer seg for, nemlig skolehistorie. Jeg her merket meg noen fellestrekk.
De skolene og lærerne som blir fremhevet som gode, om det er på 1500-tallet, 1800-tallet eller i dag har noen felles trekk. Blant dem er at de følger med i sin egen tid. De er moderne og søkende. De arbeider med ting som elevene opplever som relevant i forhold til sine egne erfaringer. De får også elevene til selv å bli aktive og skapende. Læreren går ned fra kateteret og ser på verden med et spørrende blikk.
I forhold til dette perspektivet er IT et uvurderling arbeidsredskap. Det gir oss muligheten til å oppdatere oss selv og gjøre det vi holder på med relevant. Om vi får til det, er det verdt investeringene.

7 kommentarer:

  1. Eg syns, som de sikkert skjønar, at Michael Wesch har mange gode tankar rundt temaet. :o)

    Skuleleiarar bør etter mi meining sjå på heilskapen og ha IKT som ein del av den og ikkje som eit "eige" integreringsprosjekt på sidan av resten.

    SvarSlett
  2. Eg la inn det andre innlegget først men så ser det ut som om det skar seg.
    Så mykje for digitalt kompetent.. :o)

    SvarSlett
  3. Synes du hadde en flott avslutning på dette innlegget Michael. Jeg tror du har helt rett. Gode pedgoger har det til felles at de klarer å følge med i sin egen tid og er åpne og spørrende. En spørrende og reflektiv holdning fra lærerens side vil inspirere og engasjere elevene!Her blir det en viktig oppgave for skolelederen å sikre at pedagogene får tid og rom til utvikling, både individuelt og kollektivt.

    SvarSlett
  4. Jeg tror skolens store utfordring er å få til en kombinasjonen av å være virkelighetsnær samtidig som den er framtidsrettet. Er det ikke skoleelevers sterkeste innvendning mot skolen at innholdet i undervisningen ikke oppleves som relevant for dem i deres liv? Jfr. for ex. debatten om det store frafallet fra yrkesfaglige utdanningsprogram i vgs.
    Kan det være at skolen har en unik mulighet til å "realitetsorientere" undervisningens form og innhold ved å la IKT`n gripe inn i de grunnleggende premissene for skolens formål?

    SvarSlett
  5. TAkk for at du har foretatt en så grundig drøfting av Cubans artikkel. Anbefaler dette for de som kvier seg for engelsken. LIkte også avslutningen din godt. Cuban blir litt "ahistorisk" han overser at omfattende endringsprosesser går i "rykk og napp". Sprang i utviklingen på et område løser ofte noen problemer, og skaper andre. Jfr f. eks. den industrielle revolusjonen for et par hundre år siden. Jeg tror vi er inne i en endringsprosess som på mange måter er like omfattende. Og da kan vi ikke skru tida tilbake.

    SvarSlett
  6. Henviser til min egen blogg fra NDLA-konferansen i dag. temmelig relevant synes jeg særlig i forhold til bruken av digitale læringsressurser.

    SvarSlett
  7. Enig med avslutningen din. Vi må bruke IT-verktøyet til å komme nærmere inn på elevene. Forutsetningen er vel da å greie å skape det nødvendige tillitsforholdet, en viktig komponent i den pedagogiske profesjon.

    SvarSlett