tirsdag 28. september 2010

refleksjoner fra vannkanten...

Refleksjoner fra vannkanten
Bordeaux, en av de viktigste havnebyene i Frankrike, med et volum på virksomheten som i historiens lys ligner på London, Antwerpen og Hamburg. Nord og sør, vest og øst. Også i dag et mylder av mennesker fra alle kanter, med forskjellig bakgrunn og forskjellige livshistorier. Kanskje enda mer forskjellige på innsida enn utenpå.
Kontrasten til bylandskapet langs elvebredden er slående. Til tross for enorme vannmasser og til dels sterk strøm flyter elva la Garonne rolig mot en bakgrunn av en flere kilometerlang harmonisk rekke av bygninger i klassisk arkitektur. Ikke ett høyhus som bryter, ingen påtrengende skyline, selv om husene er både storslåtte og imponerende. Byen signaliserer kaos og orden eller orden og kaos.
I den digitaliserende virkelighet vi står i, mener jeg å se at mange ønsker å roe ned egen uro og forvirring ved å bygge beroligende elementer. Virkeligheten er digitaliserende, ikke digitalisert for godt, men varierende, flimrende, oscillerende. I skole, samfunnsliv, familie og medieflimmeret befinner mennesker seg på forskjellig sted og med forskjellige strategier for å mestre virkeligheten. Noen beroligende elementer er fornektelse, bagatellisering, undring, spenning og entusiasme.
“Popstarsgenerasjonen: Fulle av primadonnanykker og ambisjoner, men lite disiplin og lojalitet - Vil fremtidens arbeidsgivere likevel rulle ut den røde løperen for morgendagens arbeidstakere?”




Dette var temaet for Anne-Marie Dahl, fremtidsforsker ved Futuria i Århus under ungdomskonferan-sen “Respekt” i regi av Buskerud fylkeskommune 15.9.2010. For Dahl er framtida for dagens unge nettopp preget av det hyperkomplekse og befinner seg i et helt annet paradigme enn for ett tiår siden. Krav til å velge på alle livets områder, til å realisere seg selv, til å ha det morsomt med arbeidet, til å velge klesstil, politisk syn, livssyn, samlivslivsform og kjønn. Eget valg er viktigere enn stabilitet som mål for familie, jobb og bosted.
I denne virkeligheten vil trolig skolen komme til kort dersom den tilbyr produkter som ikke appellerer. Dahl presenterte likevel den samme generasjonen som unge med sterkt blikk for samhold og empati. Et sofapanel under konferansen imøtegikk interessant nok Dahls bilde av dagens unge, til og med under henvisning til at unge i Norge ikke kan sammenlignes med de danske.  
Samfunnsforskere i artiklene fra kompendiet til modul 7 (NTNU 2010) peker alle på det komplekse eller hyperkomplekse i våre omgivelser som sentralt. Det vil bl.a. gjelde Frønes, Halvorsen, Qvortrup samt Veen og Vrakking. Halvorsen stiller spørsmålene ”Men hvordan skal vi forholde oss til den [omverdenskompleksiteten, Qvortrup 1999] ? Skal skolen omfavne teknologien eller danne en motkultur?” og hevder videre  “... kan vi ikke se bort fra det forholdet at datateknologien er en grunnleggende forutsetning for og integrert del av fundamentale samfunnsendringer som ingen kan fri seg fra virkningene av.” (Halvorsen 2007).  
Her står vi og her kan vi mye annet. Men ikke bli stående. Vi må se oss om, og av og til ta et støtteskritt tilbake. Når Skolemiljøutvalget ved Eiker videregående skole nå enstemmig har vedtatt stenging av MSN og Facebook i undervisningsøktene for en prøveperiode på tre måneder, er det kanskje en nødvendig foreløpig tenkeboks man setter seg i. Vedtaket ble for øvrig gjort i et utvalg med flertallsrepresentasjon av elever. Veien til målet går ikke nødvendigvis rett fram. Det var også  kontroversielt da det ble tillatt å bruke ordbøker i fremmedspråk til eksamen  i videregående skole.

3 kommentarer:

  1. Var på samme konferanse og hørte foredraget om popstarsgenerasjonen. Må si at jeg fikk noen aha-opplevelser. Barna og ungdommene er jo et resultat av de voksnes oppdragelse og veiledning. Det vi oppmuntret og fant sjarmerende da de var små er ofte noe av det vi irriterer oss mest over når de blir litt eldre (f.eks forhandlingsteknikk).. Litt lettere å forstå og godta ungdommenes "nykker" når en selv har vært med på å skape dem :)

    SvarSlett
  2. Da jeg leste siste del av innlegget ditt, kom jeg (igjen) til å tenke på et dikt av Olav H. Hauge:
    Ingen har varda den vegen
    du skal gå
    ut i det ukjende,
    ut i det blå.

    Dette er din veg.
    Berre du
    skal gå han. Og det er
    uråd å snu.

    Og ikkje vardar du vegen,
    du hell.
    Og vinden stryk ut ditt far
    i aude fjell.

    SvarSlett
  3. Glitrende skrevet:) Det digitale veiskillet ser ut til å oppta oss mer og mer. Jeg tenker noen ganger at vi bare er kastet ut i et nytt univers, et univers der lover og regler må restruktureres. Vi har nye, spennende læringsarenaer hvor de tradisjonelle artifaktene ikke kan styre/styres. Digitale nettverk er ei utfordring hvis man ikke er en del av dem (les; facebook, twitter m.m.). Skolens motstand skyldes kanskje "Bordeauxs nemesis - kaos vs. kosmos; dvs stram, strukturell og kontrollerbar undervisning vs. hyperkompleksitetens, løpende, flyvende og ukontrollerbare læring (som tilsynelatende skjer metafysisk utenfor de etablerte klasserom - hjernen er ute i verden; kroppen sitter igjen).

    Men slik var det vel før også - da man kikket ut av vinduet og drømte om verden :)

    SvarSlett