søndag 5. september 2010

Hver gang du åpner munnen utøver du ledelse…

....og trolig også hver gang du setter deg ved tastene - eller ikke gjør det. Lederens rolle er et av de temaene Michael og jeg skal reflektere rundt i ukene framover. Vi håper å får hjelp av verden rundt oss til dette. Så langt er vi preget av første fase av Vasco da Gamasyndromet, den portugisiske oppdageren visste ikke hvor han dro. hvor han var og hvor han hadde vært. Forhåpentligvis finner vi ut en del om fase to og tre av dette etterhvert.

Men hvor begynner vi å skrive om et så vidt tema? På vår samling på NTNU 1.-3 september fokuserte Leif Martin Hokstad (PLU/NTNU) i sin forelesning på re- og gjen-.I stedet for å forkaste alt av tradisjonelle perspektiver på pedagogikk, didaktikk og ledelse som følge av den digitale revolusjonen, er det kanskje tid for å beskrive på nytt, redefinere læring i lys av den digitale utviklingen. Tenk på begrepet "de fire ferdigheter" i språklæring. Nå har disse fått en gavepakke i form av den femte ferdigheten, den digitale, som både gir vekstforhold for de fire andre og er en ferdighet for seg selv. 

Jeg tenker at god ledelse også er god IKT-ledelse. Det samme kan gjelde pedagogikk og didaktikk. Da er det relevant å hente fram begreper som situert læring og distribuert ledelse. Skal læringsarbeidet i skolen være situert, betyr det at det skal treffe elevens mestringmuligheter og behov i et framoverperspektiv. Skal ledelse være distribuert, betyr det at utførelse av oppgaver skal trekke inn bredden i personalets kompetanse. Skal utfordinger møtes og framtida skapes, er det en felles oppgave i et læringsmiljø som bygger på fellesskap og deling.

Det er krevende å lede skolen mot digitalisering som ellers når forandringes vind blåser (Kjell Atle Halvorsen, NTNU, 2010). Ledelse i klasserommet er ikke mindre krevende enn den formelle skolelederens oppgave. Kanskjer blir ledelse mer synlig i form av å ta ansvar på alle arenaer?

3 kommentarer:

  1. Vi har i hvert fall muligheten til å kunne nå den enkelte med informasjon. Dette åpner for en mye mer direkte og tydelig kommunikasjon ut i elevgruppen og kollegiet.
    Det blir delvis en skriftliggjøring av hva vi forventer. jeg ser at alle de elevene jeg har ansvar for vet hvem jeg er og ganske mye om hvordan jeg er også.
    En fare jeg ser er at det blir så greit at den som er leder kan formidle all informasjon. Dermed er det en del oppgaver som blir løftet unødig høyt opp.
    Ellers er det en strofe av Prøysen som slår meg:

    Men rett som det var kunne strømmen bli borte
    og da mått`n mjølke for hand.

    Vi melker ikke for hånd lenger og det betyr at vi gjør oss avhengige av et system som trenger stadig vedlikehold og fornyelse.
    Det er også en ledelsesoppgave å sørge for at systemet faktisk snurrer rundt. Det er en annen side ved synligheten.

    SvarSlett
  2. Du skriver at "ledelse i klasserommet er ikke mindre krevende enn den formelle skolelederens oppgave" - det er jeg helt enig i. Å være leder betyr å ha eller å ta ansvar, om man er seg det bevisst eller ikke.
    Hvorfor kan en få inntrykk av at en del lærere er uvillige når det kommer til å ta ansvar i klasserommet? Jeg tenker f.eks. på dette med å lede elever i digitalt læringsarbeid, en ansvarlig lærer må kunne tørre å påta seg lederansvar for dette selv om han/hun ikke føler seg helt digitalt kompetent. Lederansvaret hører inn under voksenrollen og det er kvalifisering nok i påvente av at en blir mer digitalt kompetent :-)

    SvarSlett
  3. Vi bør nok inn på de fleste arenaer.
    Som det så fint står i Stortingsmelding nr 17 (s 63) ”Eit informasjonssamfunn for alle” (2006-2007):

    ”Skuleleiaren står sentralt i utviklinga av skulen som kunnskapsorganisasjon, og har blant anna ei viktig rolle i korleis IKT vert integrert i undervisning og læring. Skuleleiing handlar derfor både om teknologi, pedagogikk og organisasjon.”

    SvarSlett